Category Archives: Blogg

Kraftig opptur for turismen i grenselandet (Hedmark-Värmland)

For de turistene som vet om det føles grenselandet mellom Hedmark og Värmland som en uoppdaget perle. De siste årene har flere og flere fått øynene opp for dette området. Ryktene må ha gått, for turismen har fått en kraftig opptur, både på norsk og svensk side.

Gjelder for begge sider

Skal vi tro nordmenn gjelder den kraftige økningen i turisme kun Sverige og deres side, men dette er langt fra tilfellet. Det er stor turisme på tvers av riksgrensen, takket være god lokal markedsføring og lokale politikere og næringsliv, som har truffet mye lengre ut med budskapet sitt enn hva de selv har trodd. For Oslo-borgere er kanskje grenselandet fortsatt uoppdaget terreng, men også blant disse merker man økt turisme samt at flere kjøper seg fritidshus eller ferierer i dette spennende området mellom Hedmark og Värmland.

Åpner opp dørene

De som fremdeles bor i de mindre stedene langs grensen har virkelig begynt å åpne dørene sine og kan friste både med båtturer, kafeer og lokale museer – og sist og ikke minst hytte og campingområder, som er omgitt av en helt fantastisk natur. Kanskje du også stopper opp neste gang du skal på svenske-handel?

Värmland har fått fire nye naturreservater

Visste du at Värmland i dag har hele 176 naturreservater. Bare dette året har de fått fire nye, som nå kommer til å bli ekstra godt tatt vare på. Velkommen til det fantastiske og eksotiske Grenselandet!

 

Hva er et naturreservat?

Naturreservater blir etablert for å beskytte verdifull natur og for å bevare truede plante- og dyrearter for fremtiden. Men de er også der for oss, for oss som elsker naturen, slik at vi kan oppleve den rolige og vakre atmosfæren, som finnes ute i uberørt natur. Hvert reservat har sine egne beskrivelser av hvordan området skal behandles av myndighetene, men også egne regler for besøkende.

Tre av de nye ligger i Torsby

Blant de fire nye naturreservatene i Värmland ligger hele tre av dem i Torsby kommune. Dette er Klosstjärnsberget, Digerberget og Jan. Det fjerde av de helt nye reservatene er Stenbäcken, som ligger i Filipstad. Dette betyr også at vi nordmenn kan besøke vakker natur langt inn i fremtiden og ikke være engstelige for at det rike artsmangfoldet som ligger i disse områdene blir mindre enn det allerede er i dag.

Til sammen består de nye naturreservatene av hele 190 hektar, som kommer både dyr, planter og mennesker til gode.

Mats Berglund – musikk fra grenselandet (Hedmark-Värmland)

Det er ikke få ganger felespilleren Mats Berglund har krysset grenseområdet mellom Sverige og Norge. Mats har alltid hatt et nytt spillested i sikte, selv om det bærer gjennom tett skog og svingete landeveier. Det er uansett her han liker seg, i grenselandet. Og Mats, han er like populære på begge sider av grensen.

Alltid på jakt

Mats Berglund er alltid på jakt etter nye toner, og det kommer også frem i musikken hans at det er folketonene og tradisjonell musikk som ligger ham nærmest. Fela hans, Kartan, er over 100 år gammel, men låter visstnok bare bedre og bedre. Selv er Mats fra vestre Värmland, kanskje mest kjent for sving- og dansemusikk, men når han selv står på scenen er det folkemusikk og dansen som hører til som får størst oppmerksomhet.

Glad i Norge

Som alle svenske musikere setter også Mats Berglund stor pris på Norge og publikum her. Det blir et ti-talls konserter hvert eneste år, og det er spesielt sommeren og inn mot jul det er flest konserter i Norge, enten alene med fela eller med sin egen trio som spiller med ham. I alt har han gitt ut 6 album, som alle fortsatt kan kjøpes på hjemmesiden hans

Kultur i grenselandet (Hedmark-Värmland)

Er det virkelig stor kulturforskjell mellom Magnor og Torsby, og er det slik at svenskene lager bedre fester enn nordmenn? Vi har sett litt på kulturtilbudet langs grenselandet og det vi fant er overraskende!

Mange turister

Magnor er kjent for sitt fantastiske glassverk, som hver sommer har mange tusen besøkende turister fra hele Europa. Men hvordan er det egentlig her ellers i året, blant de 956 innbyggerne? Magnor er heldigvis ikke det eneste tettstedet i Eidskog kommune, for her finner vi både steder som Skotterud og Åbogen, som alle har en rik tradisjon når det kommer til fest på lokalet.

Ting har endret seg

Det har dessverre blitt slik at lokalbefolkningen på norsk side enten reiser til storbyen Kongsvinger eller videre over grensen for å oppleve kulturlivet – men slik har det ikke alltid vært. På 60- og 70-tallet var det svenskene som kom over til norsk side, på musikk- og dansefestivaler. Det er det ikke mange som vokser opp her i dag som faktisk er klar over.

Avhengig av turisme

På norsk side er man helt avhengig av turister, og kulturlivet blir derfor sesongbetont. Men kan man faktisk se en aning om at mange ildsjeler flytter tilbake og ønsker å skape noe på de mindre plassene? Svaret er helt klart positivt, for her finnes det alt fra museer, cafeer og en vilje til å skape noe nytt.

Hedmark vil bygge region med Värmland

Det satses stort på begge sider av Riksgrensen. Et helt nytt prosjekt skal nå få fart på næringslivet og utveksling av kunnskap mellom Hedmark og Värmland. Målet er å bygge en region som kan dele på godene, både næringsmidler og fagfolk.

Det hele startet med Interreg III prosjektet, helt tilbake til 2001, hvor både organisasjoner og bedrifter i fylkene Akershus, Hedmark og Østfold skulle få muligheten til å søke om midler til å bli med i et nytt kunnskapsdelingsprosjekt med kommunene de grenset til på den svenske siden. I dag er prosjektet godt i gang, spesielt i Hedmark, og både arbeidsplasser og handel har blitt bedre av samarbeidet.

EU-millioner

Takket være EU-millioner er det i dag mulig å bygge og fortsette næringsvirksomhet også på norsk side av grensen. Mange har de siste årene vært engstelige for hvordan den norske handelsnæringen kan klare seg mot de lave prisene på svensk side, men takket være midler fra EU og nyskapende og iderike mennesker, på begge sider av grensen, har det gått bedre enn hva de fleste hadde trodd.

Målet for Hedmark er å samarbeide med svenskene spesielt, med tanke på arbeidskraft som trengs på den norske siden. Uten svenskene er det umulig å drive industri på norsk side. Regionbyggingen er derfor godt i gang.

Kjente personer fra Värmland

En av de mest kjente personene fra Värmland, er fotballtrener Sven-Göran Eriksson. Han har vært manager for både klubblag og landslag, og var den første utlendingen som ledet Englands landslag. Han var aktiv spiller i flere år, før han begynte trenerkarrieren i 1977. Etter å ha trent flere svenske lag, hadde han suksess både i Portugal og Italia. Den største prestasjonen hans som klubbmanager var da han vant italienske Serie A med laget Lazio i 1999/2000.

Selma Lagerlöf er en av de mest kjente forfatterne fra Värmland. Hun ble internasjonalt anerkjent, og fikk også Nobelprisen i litteratur i 1909. Mange av historiene hennes er lagt til Värmland. Hun var også engasjert i kampen for stemmerett for kvinner, og hun er avbildet på den svenske 20-kroneseddelen. Hun skrev mange bøker, og regnes fortsatt som en av Sveriges største forfattere.

Christer Sjögren er en annen kjent person fra Värmland. Han er mest kjent fra dansebandet Vikingarna, der han var sanger fra 1978 til 2004. Etter at Vikingarna ble oppløst, startet han sin solokarriere. Han har samarbeidet med mange kjente artister, og utgitt mange egne album. I 2005 ble han utnevnt til ridder av 1. Klasse i Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Tage Erlander var en svensk sosialdemokratisk politiker fra Värmland. Han var statsminister i Sverige i årene 1946 til 1969, og ble med det den lengst sittende regjeringssjef i noe demokratisk land. Fortsatt kalles han ”Sveriges lengste statsminister”, et uttrykk som både refererer til de 23 årene som statsminister, og til kroppslengden hans. Under hans periode som statsminister vokste det svenske velferdssamfunnet fram. Andre kjente personer fra Värmland er dikter Gustaf Fröding, biskop og dikter Esaias Tegnér, forfatter Göran Tunström og forfatter og lyriker Bengt Berg. Selvsagt finnes det også mange andre kjente personer som kommer fra Värmlands län.

Kjente personer fra Hedmark

Mange kjente personer har kommet fra Hedmark. Den mest kjente av dem alle, er kanskje Edvard Munch. Han ble født i Løten i 1863. Bjørnstjerne Bjørnson kom også fra Hedmark. Andre kjente hedmarkinger er Halldis Moren Vesaas, Sigurd Hoel, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Jacob Breda Bull, Kjell Aukrust, Hans Børli, Anne Cath. Vestly, Sven Moren, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Hulda Garborg, Marie Hamsun, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Kåre Tveter og Kirsten Flagstad, bare for å nevne noen.

Ishockeyspilleren Patrick Thoresen kommer fra Hamar. Han spiller for tiden på det framgangsrike laget SKA St. Petersburg i KHL. Der har han sikret seg mange meritter, blant annet ble han seriemester med SKA St. Petersburg i 2013, og ble første utlending til å oppnå 250 målpoeng i KHL. Sesongen 2014-15 startet 3.september, og SKA St. Petersburg er regnet som et av de beste lagene i ligaen.

Kjente kulturpersonligheter fra Hedmark er Ole Edvard Antonsen, Håvard Gimse, Knut Faldbakken, Øystein Sunde, Tone Huldbækmo, Tore Reppe og Gaute Ormåsen. Tidligere biskop Rosemarie Köhn kommer også fra Hedmark. Odvar Nordli er fylkets mest kjente politiker. Hedmark har også fostret mange andre idrettsutøvere, blant annet Bjørn Dæhlie, Egil Danielsen, Hallgeir Brenden, Hilde Gjermundshaug Pedersen, Sverre Strandli, Gjermund Eggen, Ole Ellefsæter, Amund Sjøbrend, Oddbjørn Hagen og Ståle Solbakken.

Ståle Solbakken startet spillerkarrieren i Grue, og begynte å spille for Ham-Kam i 1989. Han spilte deretter for Lillestrøm, og dro til Wimbledon i noen måneder, før han ble solgt til danske Aalborg. Der hadde han stor suksess, og i år 2000 meldte han overgang til FC København. I 2001 fikk han hjertestans på trening, og måtte legge opp som spiller. Han begynte trenerkarrieren sin i 2003, og er nå trener for FC København.

Om Värmland

Värmland er et fylke i midtre Sverige. Värmland grenset til Dalarna, Örebro og Västra Götaland i Sverige, og Østfold, Akershus og Hedmark i Norge. Fylket har et landareal på 17 591 km2, og har omtrent 273 260 innbyggere (2011). Värmland er inndelt i 16 kommuner, og fylkets administrasjonssenter ligger i Karlstad.

Värmland kan by på mange innsjøer, herregårder og flere byer. På bygden lever den rike kulturen i beste velgående. Innsjøen Vänern byr på en fin skjærgård og mange bademuligheter. Det er mye skog i fylket, og Värmland har også fornminner, selv om det er færre fornminner i dette fylket enn mange andre steder i Sverige. Det skyldes at området var relativt tynt befolket i forhistorisk tid.

Naturen i Värmland, med fjell og innsjøer, regnes blant den vakreste i hele Sverige, og har inspirert både malere og forfattere. I den vestlige delen av fylket er det mange fjellplatå. De østlige delene ar fylket har også mange hauger, men toppene er ikke like høye. De østlige delene av Värmland er rike på mineraler. Tømmerindustri har også vært veldig viktig for området gjennom nyere historie. Värmland opplevde stor innvandring fra Finland i det 17-århundre, og var lenge et finskspråklig område.

Om Hedmark

Hedmark fylke ligger på Østlandet og grenser mot Sør-Trøndelag i nord, Oppland i vest, Akershus i sør og Värmland og Dalarna i øst. Fylkets administrasjonssenter ligger i Hamar. Hedmarks areal er 27 397,86 km2, og innbyggertallet er omtrent 194 433. Fylket består av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen og Odalen. Fylkets topografi preges av Glomma og tilhørende vassdrag. De vestlige områdene i Hedmark er mest fruktbare, og ligger langs Mjøsa. Her bor også de fleste innbyggerne.

1917631-tre-kalvar

Hedmark har mye jordbruk og skogbruk. Barskog er den vanligste skogtypen. Sørgrensen til taigaen går mellom Hamar og Elverum. Taigaen er kjennetegnet av gran og furu, med innslag og bjørk og rogn. Rondeslottet er det høyeste fjellet i Hedmark, på 2178 m.o.h. Grensen til Oppland fylke går over Rondeslottet. For øvrig er det Mjøsa som skiller de to fylkene. Det meste av Hedmark består av lavlandsområder, unntatt i nord. Hedmark fylke dekker 7,1 % av Norges areal. Urbaniseringen og befolkningstettheten i Hedmark er blant den laveste i Norge.

Hedmark har et innlandsklima. Fylket er skjermet mot kraftig vind. Det kan bli svært kaldt i deler av fylket, og det er heller ikke uvanlig med frostnetter om sommeren i de indre dalstrøkene. Om sommeren kan det bli veldig varmt.